Avdøde eks -Beatle George Harrison med albumet som delvis ble ferdig før han døde. Etter hans død har bestekompis Jeff Lynn og sønnen Dhani Harrison finpussa låtene og arrangementene etter klare instrukser som Harrison ga før han pakka ned gitaren i kofferten for godt.

Albumet spriker i alle musikalske mulige retninger og det var noe av varemerket til Harrison at han turde å prøve ut stiler. Han var f.eks. den første i pophistorien som brukte sitar i noen innspilling i sin periode i Beatles.

Harrison har laget mange store ting hvor vel "Something" fra "Abbey Road" albumet rager høyest på min liste. På "Brainwashed" blir det i perioder litt vel mye typisk Jeff Lynne over en del av låtene. Det er greit nok at hr. Lynne er en meget intelligent musiker, men fyren har et så utrolig klart og til tider et glatt særpreg, noe som dessverre blir for tydelig på noe av det George Harrison har laget til denne skiva.

Det som blir igjen er klassiske Harrison ting som er en bunke med melodiøse og pene låter. Det er tydelig at George Harrison viste han aldri ville rekke å gjøre ferdig skiva. Mannen har på alle sine utgivelser hatt fokus på livets store spørsmål og dermed kommer det vel heller som noen stor overraskelse at temaer som livet og døden står sentral også på "Brainwashed".

Til tross for at Harrison var syk under det meste av tiden han lagde låtene til dette albumet, så møter vi ikke en bitter, mørk og dyster Harrison, men derimot det motsatte. Jeg er overbevist at folk som har kjøpt tidligere plater av denne mannen ikke vil bli skuffet over denne utgivelsen heller for Harrison laget nydelig og klassisk popmusikk.

Jeg har bestandig satt meget stor pris på George Harrison både som musiker og låtskribent, samtidig som jeg tror at han var en fin fyr. Da passer det vel egentlig meget bra at Harrison også avslutta karrieren sin med en meget fin plate.