Gabriel er en produktiv mann, som siden tiden som vokalist i Genesis har rukket å gi ut en del skiver. Fra filmmusikken til "Birdy" og "Last Temptation of Christ" til den klassiske "SO" med hitlåter som "Sledgehammer" og "Don't Give Up". Han har nettopp gitt ut den stemningsfulle "The Long Walk Home - Music From The Rabbit-Proof Fence".

"UP" er en ganske så stabil blanding av "SO" og "US", med elementer fra både "Passion" og andre utgivelser. En ganske så typisk Gabriel-utgivelse med andre ord - Han henter inspirasjon fra seg selv og sine egne. Ingen store overraskelser. Hva er det da som gjør det så bra?

Det er helheten, stemningene hans, tekstene - som strofevis er geniale. Kombinasjonen av obskure instrumenter fra hans Real Word-kontakter sammen med hans hese, ganske særegne stemme gir meg alt jeg trenger på en plate.

Tekstene tar opp tråden fra "US" mer enn "SO". De er mer innadvendte enn samfunnsorienterte, og tar hovedsaklig for seg forandringer i livet og ritene rundt dem. Jeg liker den så langt bedre enn jeg liker "SO", men den har litt igjen før den kommer opp til "US". Sammenlignet med enda eldre utgivelser er det helt klart at mannen begynner å bli eldre. Klart fordi han blir mer var på egne kvaliteter, de allmenngyldige ritualene og hendelsene heller enn internasjonal politikk og solidaritet.

Han forteller historier på en spesiell måte. Fragmentert og kommenterende, men får allikevel frem det han skal. Blir sjelden overtydelig, slik som mange andre. Og klarer dermed å holde interessen oppe også over tid.

Enda en Gabrielskive som får nok spilletid her i huset.