Flinkis-begrepet brukes sjelden positivt i musikkanmelderbransjen. Disse fire musikerene er utvilsomt flinkiser. Kanskje til og med flinke flinkiser. Og typisk nok har plata deres så godt som ingenting å tilføre.

Riktignok er det en artig konstellasjon som viser seg her. Bass, trommer, fiolin og "litt annet". Men de utnytter det til lite annet enn å låte som …alle andre. Det er lite særpreg, til tross for at instrumentene burde bety at de i det minste kunne lage seg et lydbilde som skilte seg litt ut.

De låter litt Cream-inspirert til tider, men helt uten særpreget. De spiller raskt på strenger og trommeskinn, men uten at man kan spore så mye følelser i musikken. Da klarer de dessverre ikke å skape så mye følelser hos lytteren heller.

Energien er det lite å si på, de spiller som de har fanden i hælene, men det hele gjøres som nevnt uten særpreg, uten at de gir noe særlig av seg selv. Anbefales for noen som er ute etter en humorløs jazzbastard-utgave av Toto.