Av alle de ting (kombinasjoner av ting) som ikke er som de en gang var, kan det være greitt å velge jazz & poesi. Nå om dagen skal man male lyden ved å være ordene, og helst være barn samtidig.

Dette er to ganske forskjellig eksempler på halvpedagogisk "flyktighet", NRK-korrekt anti-kommersiell villniss-kunstning. Men det er ikke nødvendigvis dårlig.

Sverre Gjørvad kjenner jeg ikke fra før, men Curling Legs er en label som står for kvalitet, så fordomsfull er jeg ikke. Coveret kan tyde en henimot at dette er en barneplate, men det er bare Kim Hiorthøy som har designet litt igjen. Dette er litteratur for voksne, fra to av Jan Kjærstads romaner (pluss prologen til Wim Wenders-filmen Himmelen Over Berlin), satt til jazzende elgers teatrive lek - Mats Eilertsen, Ståle Storløkken, Live Marie Roggen, m.fl.. Og Sverre Gjørvad, som spiller trommer og har skrevet tilnærmet all musikk.

Roggen bør kanskje nevnes en gang til, siden hun faktisk står for all vokal på disse 11 låtene. Og hun har faktisk en stemme som er livsbejaende på den riktige måten, ikke så rent lite fin, ikke plagsom. Den instrumentale klangpludringen og "briefingen" til band-guttene er imidlertid en litt annen båt, mye tapet og pregløs stuesving her ja, noe halvsakralt fra trombonist Øyvind Brække (og "Havet" er ganske kul, den virrete "Monsieur Nils" kveles av anspenthet), men ikke mer. Så der var det sagt; dette er faktisk ikke musikk som kaller på mer fantasi enn det den selv har kjøpt seg.

Man kan mene hva man vil det Jan Kjærstad skriver, og det kan jeg også, derfor sier jeg nå at det ikke er blant det mest "jazza" som er trykket frem i et land hvor de beswingede ord faktisk står ganske høyt i kurs (ikke vet jeg i forhold til "andre land"). Flere av tekstene på denne skiva handler nå faktisk om jazz, om Jonas Wergelands spill og tanker om forgagne utøvere, særlig Duke Ellington, som tydeligvis skal feires gjennom denne utgivelsen. Prisverdig, og Kjærstads skriv har kvaliteter som går utenpå pseudo-vemodig "d´er lenge lenge lenge siden nå"-søl. Dette føltes kanskje naturlig og spennende for de involverte, men jeg hadde satt mer pris på om de hadde roet blodtrykket noen smuler og kanskje kuttet ut denne litteraturen (Roggen synger bra uten tekst, hun). For noen kan det dog være en del å oppdage her.

Kvitretten og Torgeir Rebolledo Pedersen - Kloden Er En Snurrebass Som Snurrer Oss
Kloden Er En Snurrebass Som Snurrer Oss (og ikke "Vårherres klinkekule", da?) er mer strippet og mer sammenvevet som ordmusikk, men det er jo klart når vi snakker om fire stemmer og bare det - den litt slitne postromtantikeren Torger Rebolledo Pedersen (poet) og de fire kvitrende Kvitretten-jentene. Mange vakre vokaltablåer og jazztideligheter presses frem, ganske riktig med altfor kort avstand til "naturen", men så lenge de holder seg i bakgrunnen og ikke leker Afrika (ikke så utrolig ofte...) låter det greitt.

Verre er det med Pedersens forgrunns-......, ja hva skal man kalle det; "filosofi" (med minst seksten gåseøyne for lite), poesi, gammelmanns-essayistikk, Erik Bye-alvorlige vittigheter, gammeltestamentlighet. Den han sier på spansk skjønner jeg jo ikke så mye av (det låter dog unektelig litt tæmt når en gammel mann feirer livet ved å sveive over i de subtropiske livsnyteres språk), men "Blame It On My Youth - onaniversjonen" er jo litt rar og tankevekkende. "Trocolor" fanger meg umiddelbart (og senere), men ellers er det mye flau og pompøs historisme ute og går, parkert i en klossete modernist-sjargong som formelig skriker ut at denne Pedersen har ligget og lusket i underundighets-grøten siden 60-tallet, og ikke strukket seg opp som en original og givende stemme. Når kvitretterne vafler med new age, og Rebolledo er sin egen store resitatør, er det kanskje ikke lett å fatte essensen, men jeg bare sier; dette kunne vært ganske bra, nå svømmes det i likegyldigheten (coveret er støgt, gutter!).

"Lenge har vi abonnert på oven". Gjør det, og kjøp denne platen.

Tilslutt: Disse to platene beviser at det å blande musikk og diktning ikke er noen garanti for et prosjekts jordnære intensitet eller høyreiste flygeløyve. Pass deg!