Rendølingen Guren Hagen er ingen nybegynner i musikkbransjen. Nå er han kommet ut med sin samleplate, som han har kalt "Herbarium". Her har han presset sammen et knippe sanger fra sine tidligere utgivelser, og i tillegg fått presset inn to nysnekra låter.

Guren Hagen synger på sin lune og varme Rendals dialekt, noe som en uvilkårlig får en til å tenke på en tidligere kjent visesanger, nemlig Alf Prøysen, uten at en skal trekke noen sammenligninger utover det. Guren Hagen fikk tildelt Prøysen prisen i 2001. Og åpningskuttet "Det store i det små" er også Gurens hyllest til Alf Prøysen.

På "Herbarium" får vi høre 16 av hans beste sanger. Det er et variert sammensatt album vi får høre. Det er variasjon i både tekster og musikk, noe som er med på å heve nivået på plata. Det blir ikke bare sidrompa og kjedelig musikk, selv om han serverer norsk visemusikk. Musikken kan nok best beskrives som blå roots med country-sleng innimellom.

"Kunne je snu" og "Løft meg opp" er tittelen på de to nye sangene, hvorav den siste nok må sies å være den beste. Av de andre låtene som er verdt å høre kan jeg nevne bl.a. "Det store i det små", "Der hjertet mitt bor", "Den gamle bua ved dammen", "Solsida", "Basar på Bæggsalen", "Siste kvelden" og "Prestgards-Rosa".

Det ingen grunn til å rynke på nesen av dette albumet. Guren Hagen synger sine gode tekster med sin lune stemme. Han prøver å gi oss stemninger, og det gjør han med god hjelp av sine medmusikanter som klarer å gi Hagens uttrykk den rette fylde. "Herbarium" er et album som absolutt får bestått for utførelsen.