Ed Harcourt hadde med "Here Be Monsters" en av de mest oppmerksommede platene i fjor. Med sine gode melodier, og mega-melankolske tekster jobba han seg rett inn i hjertet til den dystre delen av musikkpublikummet. Den delen som fortsatt snakker om Jeff Buckley i annenhver setning, og som er mer opptatt av stemninger og gode tekstlinjer enn fengende rytmer og dansbare låter.

Riktignok er det her svært så fengende rytmer, som for eksempel i låten "God Protect Your Soul", og kombinert med ganske diggbart pianospill av mannen selv, og utrolig tight backing fra bandet, blir det hele en ganske så lekker opplevelse.

Han fører tankene hen til både Rufus Wainwright og Tom McRae, så dere som liker de to, bør sjekke ut "Here Be Monsters". Og omvendt.

Plata er veldig godt utført av alle involverte. Ingen dårlig låter i det hele tatt, bare gode melodier og flotte tekster over hele linja. Dystert, men med et lite snev av håp. Velarrangerte låter, med både strykere og blåsere gjør at man ikke føler at det blir så nært som med for eksempel Tom McRae, men alt til sin tid.

Alle låtene er som nevnt gode, men noen liker man allikevel bedre enn andre. "God Protect Your Soul", "Those Crimson Tears" og "She Fell Into My Arms" er av sistnevnte type.