Har du 10.000 spenn til overs og telefonnummeret til ett eller annet platepresseri, er sannsynligheten stor for at du kan få gi ut sjutommer med Hellacopters. I lys av bandets utallige singelutgivelser på like uttallige plateselskaper, kan det i alle fall virke som om det fungerer på den måten.

Dette vil igjen si at det er mye samlbart materiale å lete etter for Hellacoptersfans, og selvfølgelig også en og annen sjutommer som begynner å oppnå anselige summer på internasjonale auksjoner. Det er på grunn av akkurat dette at Hellacopters nå velger å samle disse singlene på en CD, slik at folk slipper å lete etter raritetene. Det man ikke helt har skjønt, er selvfølgelig at den virkelige platesamler'n ikke vil ta til takke med en CD, men vil ofre både barnetrygd og husleie for å skaffe seg originalen.

Hellacopters er et godt band, men det er klart at det er vanskelig å holde låtkvaliteten oppe når de utgir såpass mye musikk som de gjør. Variasjonen på denne skiva er derfor påfallende. Noen låter er glimrende, noen ok, mens noen igjen er rett og slett kjedelige. Felles for dem alle, er at det typiske Hellacopters stempelet er på dem alle sammen. Vi får servert Rock og Rull i forrykende tempo. Hellacopters ligger en plass i mellom Chuck Berry og Sex Pistols, og de er meget sjarmerende på sitt beste.

Anbefaling: Kjenner du ikke Hellacopters fra før av, er nok absolutt dette stedet å starte, men mesteparten av materialet her når ikke opp til nivået som er på fullengderne til Hellacopters. Mitt helt personlige og subjektive forslag er at du vier livet ditt til å finne disse låtene på vinyl.