Som tittelen tilsier, er dette Giants tredje album. Det har nesten gått ti år siden Giant sist ga ut noe, men når er det jo sånn at gjenforeningenes tidsalder virkelig er over oss.

Giant besto i sin tid av "supermusikere", satt sammen for å produsere velpolert og velspilt AOR. Bandet klarte forsåvidt å skaffe seg et visst renommé, for det var høy kvalitet over alt de produserte, men de klarte aldri å engasjere undertegnede nevneverdig.

Hvem som spiller i bandet i dag, vet jeg faktisk ikke, det bryr meg ikke så veldig heller. Jeg blir nemlig ikke mer imponert av Giant i dag enn jeg blei for ti år siden. Oppskriften er akkurat den samme...velpolert, velspilt...vakre melodier. Problemet mitt er bare at jeg har hørt dette altfor mange ganger fra før av. Det er fantasiløst, forutsigbart og fremfor alt kjeeedelig.

Anbefaling: Hvis du er stor fan av AOR og ikke kan få nok av denne sjangeren, liker du sikkert denne skiva bigtime, men jeg for min del bare kjeder meg.