Hadde jeg jobbet i VG hadde overskriften på denne artikkelen vært "A Poor Lonesome CC Cowboy, a long way from home". Men da måtte jeg fulgt opp med å skrive at cowboyen ikke er så langt hjemmefra allikevel.

Når sant skal sies, så var det vel aldri tekstene til CC Cowboys vi festa oss mest med? Det var helhetsinntrykket. Fengende melodier, spilleglede, og tekster som man kunne synge med på, men som vel ikke hadde det største budskapet. Slik kan vel sologreia til Grønneberg også oppsummeres, eller hva?

Så hva er så dette? Enda en norsk poet er børstet støv av for å motta den tvilsomme ære å bli satt musikk til. Vi har hørt det før, med svært så varierende hell. Finn Kalvik har gjort noen gode Hagerup'er, Bremnes har gjort Munch, Preus har gjort Bjørneboe, og så videre…

Grønneberg har festet seg ved Wildenvey. Jeg er ingen Wildenvey-kjenner. Faktisk kan jeg bare huske ett dikt som jeg vet han har skrevet. Og det er ikke med på denne samlingen. Hagerup og Boye er mer min stil.

Det er ingen overraskelser på denne skiva. Siden jeg ikke er litteraturkritiker kan jeg heller ikke kommentere særlig mye om tekstutvalget. Det jeg derimot kan si, er at tekstene fungerer. De fungerer svært bra. Jeg synes de passer til Grønnebergs stil.

Melodiene er helt flotte, og jeg synes de passer veldig godt til tekstene. Et par av melodiene virker så kjente at jeg er fristet til å kalle de plagiat - helt til jeg kommer på at jeg ikke er i nærheten av å komme på hvilke melodier de minner meg om. Så det får heller være.

Det er elleve låter på plata, elleve dikt av Herman Wildenvey. Jeg er svært usikker på hvorvidt slike utgivelser medfører at lyrikerne bak blir mer kjent, eller får mer oppmerksomhet. Det som derimot er sikkert er at et større publikum får ta del i en verden de vanligvis ikke ville kommet borti.

Uten å være altfor fordomsfull, tror jeg ikke det er så mange fellesnevnere mellom de som sitter bakerst i lokalet og drikker øl på en CC Cowboys-konsert og rødvinspimpende kvasi-intelektuelle som sitter med lukkete øyne og nikker anerkjennende til diktopplesninger.

Uansett - knallbra plate. En av de virkelig gode i denne sjangeren, hvor min favoritt nok fortsatt er Preus' Bjørneboe-tolkninger.