Honeydogs er et nytt bekjentskap for meg. Like fullt føles det som om vi skulle være gamle venner. Det har litt med soundet å gjøre, selvsagt - men også en god del med tekstene. De byr mye på seg selv, det er i det minste mitt inntrykk.

De slekter litt til bysbarna The Replacements, og det er mye XTC (pre-Nonsuch) og Beatles i soundet deres. Honeydogs gjør en del uvanlige ting med instrumentene sine, for eksempel kassegitar igjennom en tremoloforsterker, tolvstrengere rett i mikseren og andre ting som gir dem et mer interessant sound enn gjennomsnittet. Jeg sier ikke at de er geniale og at dette er nytenkning - bare at det går en stund mellom hver gang noen forsøker seg på slike løsninger. Merkelig egentlig, siden det funker så bra.

Honeydogs har gitt ut fire cd'er tidligere, på forskjellige plateselskap, og har siden starten i 1995 spilt country-aktig musikk (i det minste om man skal tro tidligere anmeldelser). På denne utgivelsen hører man fortsatt tendensene til roots eller country, men dette er mer indie enn country - heldigvis.

Det er noe intenst over stemmen til vokalist Adam Levy, selv om stemmen er ganske variert. Assosiasjonene går stadig vekk til New York-baserte Marcy Playground. Tekstene derimot er langt bedre enn sistnevnte, og har mye mer å by på.

Plata åpner med "Stonewall" som både er en hyllest til homseopprøret i New York i 1969, og en historie om eksludering og det å føle seg utenfor, for en gangs skyld fra "den andre siden":

The boys club lets the girls in
If they look good
The doorman catcalls and his mouth finds his foot
They have a secret code
They have a secret kiss
that I want to know

Den raske, nesten muntre "Losing Transmissions" har også en mørkere undertone, om forhold som vakler, og kjærlighet som dovner. Ganske så flott gjort, spør du meg. Det er også låter med trøkk her, slik som "Sour Grapes" og "Hearts and Heads", selv om få av låtene er veldig fartsfylte.

En tvers igjennom god plate, og en gruppe som bør falle i smak hos dere som liker ovennevnte XTC og Replacements, men også Wilco og deler av Tom Pettys omfattende katalog.

På cd'en er det et ekstraspor, det er jo så populært i disse dager, en helt fantastisk låt som heter "Chasing the Sun". Blir nok nødt til å sjekke ut de tidligere utgivelsene deres også, for dette er utrolig bra.