Alison Goldfrapp kjenner man kanskje fra hennes uttalige gjesteopptredner med andre artister, bl.a Tricky, Orbital og Peter Gabriel, men endelig har hun gått sin egen vei. Sammen med filmkomponisten Will Gregory har de laget et album som får deg til å assosiere med James Bond, franske art-filmer fra 60 tallet, Björk og, som Thomas så godt skrev i sin anmeldelse av "Utopia", vokalisten i Catatonia, bare bedre.....

Etter å ha eid dette albummet en stund, har det overtatt plassen for beste "sove-cd". For albummet er avslappet og mykt, men veldig, VELDIG spennende. Hele albumet har en mørk og mystisk undertone, og musikalsk billedbruk, minimalistisk eller ikke gjør dette til et album som skiller seg veldig ut fra dagens listemusikk. Alison har en fyldig og delikat stemme, med et spekter fra sensuell jazz til semi-opera og jodling. Mange av sporene inneholder også en del lyder som faktisk er Vok-kodex av Alisons vokal (dette fant jeg ut på konserten deres og ble meget lamslått da hun plutselig går opp i falsett og synger som en fender st.rat) Dette trer tydelig frem på åpningssporet "Lovely Head", men også på "Pilots" og "Horse Tears".

Alisons tekster er hva man kan kalle alternative, og meget dype. Selv har jeg ikke forstått halvparten av albumet - men jeg liker å tro det. Allikevel griper de rundt lytteren, og bidrar til å gjøre musikken mer stemningsfull. Av musikkgenre å dømme kan man si at Goldfrapp minner om Portishead, bare ikke fullt så deprimerende.

Gullkorn på denne cd'n er "Paper bag", hvor Will Gregory viser seg fra sin filmkomponerende side. Sporet åpner med klaviatur og Alisons vokal, men utover sporet trer strykerne frem og gir et stort løft. "Pilots" er en god jazzperle av det gode slaget, der Alison viser en mer varm og sensuell side av stemmen sin. "Deer stop" er deilig merkelig, full av merkelige lyder og effekter over et minimalistisk piano akkomp. Utopia, som er Goldfrapps mest kjente sang minner meg faktisk veldig mye om Briskeby. Dette sporet funker faktisk også på dansegulvet.

Det er mye man skulle ha sagt om dette albumet, men det er nokså vanskelig å sette ord på måten Goldfrapp har rettet sin fokus på det stemningsfulle istedet for det mest "fengende" i dagens musikkliv. Men helt til slutt kan jeg vil si at det er sjelden jeg har prestert å høre hele albumet sammenhengende uten å ha sovnet. Og det er positivt ment. Et meget godt og nytenkende debut album.