Artist: Orango
Album: Something good (EP)
Selskap: Big Dipper Records (distr.)
Enkelt, simpelt, overfladiske tekster, tre-fire gitargrep og en trommis fra the Muppet Show. Det som står over her kan både være positiv, og det kan være negativt. Denne gangen mener jeg det positivt.
Jeg skal ikke late som om dette er nyskapende eller spesielt kreativt. Det er derimot ingen tvil om at gutta i Orango representerer ekte spilleglede. Og det er ikke å forakte i en musikkverden der det stadig oftere dreier seg om overproduksjon og å blidgjøre plateselskapene ved å lage lettsolgt fjortispop. Selv om Christian Strand ser glad ut når han mimer til cd'en sin, så er det ikke spilleglede - det er ren skjer kapitalisme.
Derfor er det befriende å høre, til og med på en plate, at det går an å ha det gøy fordi man gjør noe man liker, ikke fordi man tjener penger på det.
Dette er altså gitarbasert, pop-rock, med gode melodier og enda bedre refreng. Absolutt nynnbare riff, også før man har tatt fem halvlitere.
EP'en består av fire ordentlige spor, og et kort klipp fra en låt de har gitt ut tidligere. Det svakeste sporet kanskje "All of the day", som også er den roligste låta deres. "Robberman" er sånn passe rockabilly uten å dryppe av bryllkrem, mens tittelsporet "Something good" er det klart beste jeg har hørt fra dem - hittil. "High style", avslutningslåta, blir veldig lik "Robberman", så jeg synes kanskje de burde bytta den ut med "Under the stars" (som finner som MP3 på hjemmesiden deres, og som streama lyd på www.freetrax.com).
Jeg synes vokalist/gitarist Helge Bredeli Kanck (naturlig nok) er den som driver dette. Trommisen har en grei, enkel stil, og bassisten ligger trofast der. Men det er stemmen og den herlige gitarlyden (guuuud som jeg elsker Rickenbacker) som gjør dette til noe mer enn kjedelig garasjerock. Jeg liker rett og slett vokalen, uten at jeg nødvendigvis sier at den er genial. Ikke for det: Koringen til de to andre gjør nytta den, understreker og gjør det hele mer interessant.
Dette må være diggbart live. Om de har halvparten så mye spilleglede som jeg tror de har, og er heldige med lyden, så bør dette være et interessant band å se live. De skal ha konsert ved Stortinget mandag 7/5, og jeg har tenkt å ta meg en tur for å sjekke dem ut.
Orango har så vidt jeg vet gitt ut to EP'er tidligere, men om man skal tro informasjonen på hjemmesiden deres, så er de to første EP'ene ganske så like. Jeg har så vidt vært innom og hørt på et par av låtene, og kan anbefale å lytte litt på "Under the Stars".
Synes denne EP'en fortjener et passe stort publikum, og det får den sannsynligvis også, så mye som disse gutta er ute og spiller.
Thomas Nielsen