De starta samtidig med Marilyn Manson, men utvikla seg i en annen retning. De er fortsatt venner, og Manson er ikke bare utøvende produsent på skiva, han er med og synger på en låt også. Gode gamle Reeves Gabrels er også med, og de gjør en herlig cover av Eleanor Rigby.

Plata starter lovende med "The Reckoning", som skaper forventninger, som langt på vei innfris. Jeg får klare assosiasjoner til Apoptygma Berzerk, ikke helt ubegrunna - de har hørt på mye av den samme musikken.

gODHEAD har gitt ut tre skiver på uavhengig plateselskap, det jeg har hørt fra disse skivene støtter opp om at dette er et band man kan ha mye glede av framover. De har utviklet seg mer mot "sitt eget" sound, tidligere var det mye lettere å høre inspirasjonen fra for eksempel ministry og Front242.

Det er en ganske tung plate, men allikevel ikke spesielt dyster. Det er overhodet ingen dødpunkter på denne plata, men nok av høydepunkter. Min første favoritt er "Eleanor Rigby", en fantastisk versjon av den klassiske Beatleslåten. The Reckoning, som starter plata er meget bra, og avslutningen minst like god: "I hate today". I tillegg er det er par andre som har "klassikerpotensiale" i visse miljøer.

De framstår som en slags synthorientert utgave av Smashing pumpkins. Sannsynligvis er det for lite synth for at de hardbarkede syntherne vil godta dette, og for lite gitar til at rockerne vil ta det til sitt bryst. Det gjør ingen ting, da kan heller hybridelskere som meg ha dette for meg selv. I det minste en stund.

Dette er rett og slett øs, digg, party og må spilles sinnssvakt høyt for å virkelig kunne nytes. Kan det bli bedre?